Bak en knallrosa dør inn til en moderne bygård på Grønland, forbereder noen beboere en stor porsjon afrikansk peanøttsuppe på felleskjøkkenet. Snart strømmer det
 på med nysgjerrige gjester som lurer på hvordan det er å bo akkurat her. Usbl- borettslaget Friis’ gate 6 er ikke som alle andre borettslag, og denne kvelden er det åpent informasjonsmøte.

Bofellesskap med mange fellesrom

Friis’ gate 6 er et bofellesskap hvor beboerne deler på en rekke fellesrom
 som storkjøkken, storstue, treningsrom, lekerom, systue og gjestehybler. 

Beboerne bor i helt vanlige, fullt utstyrte leiligheter i ulike størrelser, og privatlivet lever i beste velgående. Samtidig har det gode naboskapet nådd en helt annen liga. Her hilser alle på hverandre, tilbyr hjelp og spiser iblant middag sammen i storstua. 

Sosial og trygg boform

– Å bo her er som å bo i en landsby der alle kjenner alle, hvor en hjelper hverandre og har mange uformelle og gode møteplasser. Det er sosialt og trygt, mener Thao Nguyen (29), beboer, arkitekt og nylig avgått styreleder i Friis’ gate 6.

29-åringen falt pladask for boformen da hun flyttet inn for tre år siden. Hun oppfordrer utbyggere til å gå for flere og mer varierte fellesskapsløsninger når nye boliger skal prosjekteres.

Fellesrom er møteplasser

– Bofellesskap er en veldig bymessig måte å leve på og gir både sosiale og miljømessige fordeler. Hvert fellesrom er en uformell, sosial møteplass som skaper et eget miljø og gjør at vi naboene lettere snakker sammen og blir kjent.

I mer tradisjonelle borettslag og sameier møter folk hverandre ved postkassene eller ved søppelkassene, ikke spesielt innbydende steder. Vår fellesskapsløsning tror jeg fremmer folkehelse. Det er en god løsning for mennesker i byen, hvor en bor stadig tettere, mener arkitekten.

Hun tilføyer at mange tror bofellesskap innebærer at en deler alt med alle. Sånn er det ikke. Nguyen bor alene sammen med katten Kristian i en leilighet med egen inngang fra gateplan.

– Her kan vi være helt for oss selv. Faktisk er det slik at vi heller treffes i de mange felleslokalene fremfor hjemme hos hverandre. Men jeg har også mange katte-barnevakter og naboer som gjerne vanner blomster om jeg skulle reise bort, sier hun og slipper Kristian ut i bakgårdshagen hvor han raskt smetter opp i et tre.

Velfungerende bofellesskap

– Ikke alle vet hva de kommer til når de flytter inn, meglere har en tendens til å underkommunisere bofellesskapets herligheter. En må da heller ikke ta del i fellesskapet om en ikke har lyst. Men vi betaler jo noe ekstra i fellesutgifter for å ivareta fellesarealene, så sånn sett blir det litt dumt å flytte hit om en ikke ønsker å benytte seg av alle mulighetene vi har, påpeker Nguyen.

Ifølge den tidligere foreningen "Foreningen Framtidsboliger" finnes per i dag kun to velfungerende bofellesskap i Oslo, Friis’ gate 6 og Borettslaget Kollektivet på Hovseter. Boligbyggelaget Usbl etablerte Kollektivet på Hovseter i 1975–76, og bygde Friis’ gate 6 på Grønland i 1987, i samarbeid med Byfornyelsen. Prosjektene ble utviklet med stor medvirkning fra private initiativtakere og potensielle beboere.

Felles storstue, treningsrom og gjestehybler

I Friis’ gate valgte arkitektene å lage et felles, sentralt trapperom med ekstra god plass i første etasje, for å tilrettelegge for gode møter. 15 prosent areal ble tatt fra hver boenhet og dedikert til fellesarealer som lekerom, systue, treningsrom, multimediarom og store, felles balkonger. For ikke å glemme storstuen med tilhørende kjøkken, der beboerne kan lage fellesmiddager eller arrangere fester og annet sosialt. I tillegg har borettslaget fellesvaskeri og badstue, bordtennis og fotballspill i kjelleren og to gjestehybler som beboerne kan låne når de har besøk.

Mer vanlig boform i nabolandene

Bofellesskap er en sjelden boform i Norge, men er mye mer utbredt både i Sverige og Danmark. I Norge har vi en veldig sterk tradisjon for å eie vår egen bolig, mens det i Danmark har vært en sterkt kollektivbevegelse siden 1960-tallet. I Sverige er fellesskapsløsninger båret frem av sosialdemokratiet og fagbevegelsen.

I hovedstaden var det kvinneorganisasjoner som først tok initiativ til bofellesskap, det skulle fremme likestilling ved å lette kvinners hverdag og lokke flere ut i arbeidslivet. Norge hadde lavest andel gifte kvinner i arbeid i Skandinavia på begynnelsen av 1960-tallet, og det ønsket kvinneorganisasjonene Oslo krets av Kvinnelige akademikere, Oslo Kvinnesaksforening og Oslo Yrkeskvinners klubb å gjøre noe med. De spurte kvinner hva de trengte for å gå ut i arbeidslivet, svaret var hjelp til barnepass og matlaging, dessuten ville de ha romslig kjøkken og godt lys i leiligheten.

– Resultatet ble Kollektivet borettslag med nesten 160 boenheter, egen barnehage og beboerkafeen Camilla, på Hovseter. I 1975 flyttet de aller første inn og i dag bor det rundt 300 mennesker her, forteller Gry Hege Johansen (54).

Møtes i beboerkafeen

Gry Hege har bodd på Hovseter siden 2002 og har ansvar for borettslagets matgrupper. De sørger for middag til selvkostpris to–tre ganger i uken, et tilbud som benyt- tes av 30–50 beboere hver gang.

– Camilla er hjerterommet i borettslaget, og det betyr mye både for enslige og familier å kunne spise sammen med så mange mennesker såpass ofte. Her møtes vi til hverdags og fest, feirer 17. mai og nyttårsaften, inviterer til julemiddag og sommeravslutning. Pensjonistene har eget treff annenhver uke, og alle som vil kan benytte lokalene for en svært billig penge, ofte gratis, forteller Johansen.

Hun tilføyer at de yngre generasjonene riktignok ikke er like aktive som tidligere. Kollektivideen hadde bedre kår på 1970-tallet. I dag jobber mange mye og ser nok Kollektivet mest som en mellomstasjon. Når barna kommer i skolealder, vil de fleste ha rekkehus med egen hage. Selv har Johansen to barn som har vokst opp i borettslaget. Hun trives godt med nærhet til marka og et nabolag der en alltid treffer kjentfolk på butikken, på treningsrommet eller gatelangs.

Oppvekst i bofellesskap

Tilbake i Friis’ gate 6 treffer vi juristen Jon Aga (48). Han og kona var veldig bevisst på valget av bofellesskap da de flyttet til Oslo for 18 år siden. Selv vokste Aga opp i et bofellesskap bestående av fire eneboliger samt et felleshus på Larkollen. Der spiste familiene blant annet lørdagsfrokost sammen. Den nære kontakten spesielt barna får til naboungene synes Aga er en ekstra bonus.

– Det var veldig praktisk å bo ved siden av lekerommet her da vi fikk vårt første barn. Da nummer to kom, flyttet vi til en større leilighet. Tanken var å flytte fra Grønland når barna skulle begynne på skolen, men slik ble det ikke, forteller Aga.

I stedet kjøpte paret en enda større leilighet i borettslaget, og flyttelasset ble kjørt med heis opp til femte etasje.

Familien Aga har ikke lenger planer om å flytte og er ivrige brukere av fellesarealene.

– Det beste med å bo her er at vi har så hyggelige naboer, vi har overraskende få nabokonflikter. Skulle imidlertid balkongsaken komme opp igjen for diskusjon, kan det hende noen blir sure på hverandre, påpeker Jon Aga.

For ingen av leilighetene i Friis’ gate 6 har egen balkong, og hver gang saken er kommet opp er den blitt nedstemt mot sterke dissenser. Mange synes det holder med store, felles balkonger i hver etasje.

Kjenner naboene bedre

I tredje etasje bor Berit Waal, borettslagets eldste. Hun har bodd i samme leilighet i Friis’ gate siden 1990, bare tre år etter at bygården sto ferdig. Waal er en aktiv dame som trener og svømmer, og både Botanisk hage og Tøyenbadet ligger like i nærheten. Hun har vært en flittig bruker av borettslagets felleslokaler opp gjennom årene.

– Vi har hatt beboerundersøkelser, og det medførte at vi fikk biljardbord i kjelleren med 50 prosent støtte fra Usbl’s miljøfond. Vi fikk også støtte til å pusse opp kjøkkenet, selv om vi gjorde mye av jobben selv, sier 80-åringen og legger til at fellesmiddagene og felleslokaler gjør at beboerne kjenner hverandre bedre enn naboer flest, noen er også venner.

– Vi er kanskje veldig åpne om det som er positivt, men forteller ikke nødvendigvis om vi har en dårlig dag. Det er ikke alt vi ser. Men vi har en hjelpsom kultur her. Når jeg ser at en av naboene er blitt syk eller har brukket armen, følger det helt naturlig å spørre om det er noe jeg kan hjelpe til med. Nå som jeg er blitt eldre opplever jeg å få mye støtte. Jeg vet at om jeg får trøbbel er det alltid noen som vil hjelpe. Det gir stor trygghet, sier Waal.

Denne reportasjen er tidligere publisert på ByplanOslo.no.