En bærekraftig boligutvikling påvirker ikke bare standarden på nybygg, men også økt oppmerksomhet rundt gjenbruk og vedlikehold av boliger som allerede står der.

Bærekraftige bomiljø

Lars Iddeng er daglig leder i Usbl Prosjekt. Der hjelper han Usbl-medlemmer med å ta vare på byggene sine. Han er utdannet rørlegger og VVS-ingeniør, og har 10 års fartstid i Usbl. Iddeng er klar på at bærekraftig boligutvikling innebærer at vi må reparere og gjenbruke i større grad, men det handler også om å skape et miljø der folk trives.

– Bærekraft er så mangt. Går du langs de gamle murbygningene i Lille Tøyen i Oslo, er det nok ikke noen bygg der som klarer de offentlige kravene til energiforbruk. De har ikke den isolasjonsevnen og varmegjenvinningen som moderne bygg har, sier Iddeng.

– Men det betyr ikke at det ikke er bærekraftig. Folk trives der og er dessuten mindre avhengig av bil. Kanskje du deler mer med naboen, eller borettslaget/sameiet har ordning for deling av bil som du kan benytte deg av. Det er godt for miljøet, understreker han.

Støtteordninger for borettslag og sameier

Kanskje det beste tiltaket for økt bærekraft, er å ta vare på det vi allerede har laget. I februar i år kom Enova med en ny støtteordning, som gjør det mulig for borettslag og sameier å få støtte til å utrede bærekraftspotensialet sitt. På mange måter kan dette være det første skrittet mot en mer bærekraftig hverdag.

– De som ønsker å benytte seg av ordningen, kan få hjelp av oss. Da leverer vi en rapport som viser hvilke tiltak som kan la seg gjennomføre, og hvilke konsekvenser det kan få. På den måten får man en oversikt over både energiforbruket og klimagassfotavtrykket, sier Lars Iddeng.

Hjelp til vedlikehold av boliger

Usbl utvikler også skreddersydde vedlikeholdsplaner for borettslag og sameier. Videre driver Usbl blant annet informasjonskampanjer og arrangerer temamøter og kundeseminarer om hvordan man best kan ta vare på det som omhandler fellesskapets vedlikeholdsansvar. Du kan også få kostnadsvurderinger for alle typer prosjekter, fra å skifte dører og male en oppgang, til totalrenovering av hele bygg.

– Følges vedlikeholdsplanen, slik den er utarbeidet av oss og satt opp sammen med styret, forvaltes bygget på beste måte. Godt vedlikehold sørger for at bygget får lang levetid, forteller Iddeng.

Dessverre er det en del som likevel ikke gjør nødvendig vedlikehold i tide. Når man da først må gjøre noe, blir det gjerne et langt mer inngripende prosjekt enn det hadde behøvd å bli. I tillegg blir bygget mer utsatt for dyre slitasjeskader. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å ha en vedlikeholdsplan for bygget, slik at styret og beboere til enhver tid er klar over hva som kommer.

Valg av materialer til boligbygging

Det er en krevende oppgave å måle klimagassutslippet til et borettslag eller sameie. Du kan selvsagt regne ut noen klimaverdier og hente tall på hvor mye energi som brukes. For eksempel kan oppvarming, vann og strøm beregnes før det settes inn tiltak for å få ned forbruket.

– Da vil du jo per definisjon ha redusert klimagassutslippet, fordi du bruker mindre energi. Og energi avgir klimagasser, sier Lars Iddeng.

Men så kommer det vanskelige balanseregnestykket. For hvis man må gjøre store inngrep for å få ned energiforbruket, må man rive og erstatte det med nye materialer. Og de må jo produseres. Da har du noen valg du må gjøre, for eksempel:

Du velger en lokal leverandør, tvers over gata. Frakten derfra til byggeplassen er veldig kort, og koster lite klimautslipp. Men dersom varen er produsert i Australia eller Kina, er de nødvendigvis fraktet til den lokale leverandøren og har medført store utslipp på veien.

Velger du en byggevare som er produsert og har en leverandør i Nord-Norge, vil det være noe transport hvis materialene skal brukes på Østlandet. Allikevel kan utslippene være mindre enn om du kjøper fra en lokal leverandør som har importert byggematerialer fra andre siden av kloden.

– Vårt mål er å gi så gode råd som mulig, belyse hva som er å få på markedet og hjelpe folk med å gjøre kloke valg. Vi kan gi gode råd om når det lønner seg å reparere og gjenbruke det man har, og når det lønner seg å bytte ut noe. Vi sitter på enormt mye kompetanse, og er eksperter på det å pusse opp og vedlikeholde boliger, forklarer Iddeng.

Ventilasjon og inneklima

Lederen for prosjektavdelingen i Usbl mener generelt at mange er for dårlige til å ta vare på inneklimaet sitt.

– Det aller største problemet er at mange som bor i leiligheter ikke forstår viktigheten av ventilasjon. De lager mat, vasker tøy, og så skalker de alle luker fordi de synes at det er kaldt ute, forteller han. Men problemet er da at det ikke kommer inn luft, og du får heller ikke luftet ut kondensen. Da blir inneklimaet fuktig, og det kan oppstå råte, sopp og muggdannelse. I tillegg blir det bare enda kaldere i boligen når luften er fuktig.

– Det er et veldig stort problem, og vi jobber mye med å få folk til å forstå at de skal bruke boligen slik den er ment å brukes, sier Lars Iddeng.

Økt interesse for strømsparing

Når Usbl gir råd om hva som bør gjøres, er klima og miljø etter hvert blitt et viktig parameter. Tidligere var dette i all hovedsak et tema når store offentlige bygg, som skoler og operaen, skulle bygges. Men når lovverket har satt klima og miljø på agendaen, må alle følge med i timen. I tillegg har energisparing fått en ny hverdag etter at strømprisene har skutt i været i store deler av landet.

– Det har ikke vært så mye interesse for energisparing tidligere. Lave strømpriser har gjort at det historisk tok lang tid før investeringene lønnet seg. Men nå som folk har blitt sitt eget energibruk mer bevisst, vil vi nok se at flere eksempelvis ønsker etterisolering når de likevel skal vedlikeholde fasaden, mener Iddeng.

Holdbarhet på byggematerialer

Ved bygging av mer klimavennlige boliger, vil blant annet valg og bruk av materialer til arbeidet som skal gjøres, være avgjørende for å holde klimautslippene så lave som mulig. Men hvilket valg som er best, er ikke gitt, selv med klimaet i fokus. Panel i norsk gran er en standard kledning på bygninger. Selv om du er flink til å vedlikeholde den, er den moden for utskifting etter 30-40 år. Det vil på sikt gi en kostnad for miljøet.

– Eller du kan for eksempel velge kebony. Dette er et type panel av kokt tre, som ikke behøver vedlikehold. Det kan stå i 50 år og være like fint. Men kebony importeres fra Asia med skip, kokes i en fabrikk på Vestlandet med store mengder energi, og har derfor en klimakostnad før de i det hele tatt har kommet fram til byggeplassen. Hva som er best for klimaet på lang sikt, er vanskelig å si, mener Iddeng.

Trivsel, samhold og deling

Et viktig verktøy for god bærekraft er at vi trives der vi bor. Derfor sørger Usbl for å etablere gode tilbud som alle kan bruke, som uteområder, sofagrupper, grillplass, pizzaovn i bakgården og lekeapparater.

Dette er med på å redusere forskjeller blant folk, og legger til rette for deling og samhold i borettslag og sameier. I tillegg legges selvfølgelig grunnlaget for et godt bomiljø.

– Folk ønsker å bli boende når de trives. Å komme hjem til et hyggelig sted, gjør mye for den mentale helsen. I tillegg vil du sannsynligvis ta bedre vare på boligen din om du trives der, sier Lars Iddeng.

Ta kontakt

Ta kontakt i dag for å få hjelp til ditt prosjekt!