Marias hage er stedet hun trives aller best og finner roen. Den knapt 100 kvm store rekkehushagen er både hobby og terapi for henne.

– Hvis du ikke har det så innmari bra, er sjansen stor for at du kan få det bra i hagen din. Der kan du oppleve mestringsfølelse og hagelykke, enten det er å lukte på en erteblomst eller spise et jordbær, sier Maria.

– En skam for nabolaget

Da Maria var nygift, flyttet hun og mannen inn i en villa på Vettakollen i Oslo. Der leide de en kjellerleilighet med en egen hageflekk, men hagestell var fortsatt ikke på agendaen.

– Hagen ble en skam for nabolaget. Det gikk så langt at nabokona kom og luka i bedene, ler Maria. Hun innså at det kanskje måtte gjøres noe med villnisset på Vettakollen.

– Jeg hadde ikke så særlig med hageredskap og i hvert fall ikke gressklipper, så jeg begynte faktisk å klippe plenen med saks, forteller Maria. Så plantet hun litt lyng, og syntes at det jammen ble koselig. 

– Jeg plantet litt og litt mens hageinteressen stadig ble større, forteller hun.

Rekkehus og liten hage

I 2010 flyttet Maria, mann og barn til Oppsal i Oslo. Medlemsskapet i Usbl kom godt med da boligene i Trasopgrenda borettslag ble lagt ut for salg. Med lang ansiennitet kunne de bruke forkjøpsretten og sikre seg enderekkehuset de ønsket seg. Og med den nye boligen fulgte det en liten hage. Den tomme hagen i Usbl’s nye boligprosjekt gjennomgikk en forvandling, fra gressplen til en oase.

Kjærligheten til hagen ble gjort synlig på @Hagepuls på Instagram hvor Maria deler tips og fantastiske bilder til følgerne sine. 

Så tok Kagge forlag kontakt. Kunne Maria være interessert i å lage en hagebok med råd og egne bilder?

– Min første reaksjon var NEI! Jeg hadde virkelig ikke en forfatter i magen, og tanken på å skrive bok hadde aldri streifet meg, forteller forfatteren. Men våren 2023 var boken klar med omslag i Marias favorittfarge: Rosa.

– Jeg syntes det var viktig å lage en bok som er oversiktlig og lett å lese. Man trenger ikke vite alt om planter for å få det til. Jeg ville rett og slett lage en overkommelig hagebok, sier hun.

6 motiverende råd til ferskinger i hagen

Maria har flust av gode tips til deg og meg som vil, men ikke helt synes vi får det til i hagen. Her er seks råd på veien til hagelykke:

1. Gi deg selv lov til å prøve og feile.
2. Alle kan lage hage! Det er ikke forbeholdt dem med grønne fingre.
3. Planlegg hvis du vil, men du trenger ikke. Du kan lage en nydelig hage ved hjelp av innfallsmetoden. Da slipper du tap av mestringsfølelse hvis ting feiler.
4. Du trenger ikke å begynne i det små. Hopp i det og tenk stort hvis du er motivert.
5. Ikke vær hard mot deg selv. Det meste som skjer i hagen, er ikke din feil.
6. I motsetning til resten av livet, kan alt i hagen repareres. Det er null stress om det ikke funker første gang du prøver. 

For å holde oppe motivasjonen og gleden, har Maria mange gode og praktiske råd til planter du bør starte med og hvordan du kan bygge og innrede en hage på liten plass:

Lag rom i hagen!

– Mange har en stor plen og bed i kantene eller inntil husveggene. Men nøkkelen til en koselig hage, er å dele den opp i rom for å få følelsen av å gå inn i hagen og ikke på hagen, sier hageinfluenseren.

– Du kan lage ulike gulv med bark, stein og gress. Som vegger kan du bruke høye planter, drivhus, et hageskur, hekk osv. Du kan også lage stativ av armeringsjern som tar liten plass og hvor du kan ha klatreplanter, tipser Maria.

– Som dør kan du for eksempel bruke en rosebue som tar deg fra ett rom til et annet.
I et hagerom kan du slappe av, og i et annet kan du ha spiseplass. Og legg heller et bed midt i hagen i stedet for langs husveggene. Da får plantene dypere jord som holder bedre på fuktigheten og kommer til å trives bedre. 

Sats på planter som funker

– Start med noe enkelt og planter som “virker” og ikke gir så mye trøbbel. Med planter som dekker godt, slipper du å luke så mye ugress, tipser Maria. Hun er glad i stauder, og har noen favoritter: 

• forglemmegeisøster
• storkenebb i alle varianter som brer seg ut
• lammeøre
• hosta
• akeleiefrøstjerne
• kransveronika

Fugl-fisk-midt imellom

– Tenk i etasjer når du innreder hagen din. Har du oppstrammede busker, har du plass til flere planter under. Buskene kan klippes og gjøres store eller små, sier Maria. 

Hun deler inn plantene i gruppene fugl, fisk og midt imellom:

Fisk = planter som dekker bakken godt
Midt imellom = Halvhøye planter
Fugl = Trær, klatreplanter eller høye stauder

Maria bruker fint lite tid på luking, men er påpasselig med å plante kjempetett så ugresset får dårlige kår. 

– Og her er fiske-plantene nyttige, sier Maria. 

Levende hage fra vår til høst

Før Maria går til anskaffelse av nye planter, sjekker hun hva hun IKKE skal ha i jorden.

– Hvis en plante plager andre, vil den også plage meg. Mynte kan spre seg litt for godt, og skal jeg ha den i hagen, blir den begrenset til en krukke, forteller hun.

For å finne planter som fungerer godt der hun bor, sjekker hun gjerne med hageinteresserte naboer og hva de har lykkes med.

Maria passer også på å ha en hage som blomstrer fra vår til høst, til glede for hageeier, humler, bier og sommerfugler som får stadig nye matforsyninger i bed, blomsterkasser og krukker.

– La det ligge litt rusk igjen i hagen på høsten. Her kan dronninghumla finne hi for vinteren, sier Maria.

Erteblomster hele sommeren

Et must i Marias hage, er erteblomster. Da har hun snittblomster hele sommeren. 

Marias erteblomster starter livet sitt på baderommet. 

– Når den første spiren så vidt stikker opp, settes den rett i kulda og snøen. Erteblomster som blir satt ut når de er bittesmå, tåler faktisk temperaturer helt ned til åtte minusgrader, forteller hun.

– Når erteplanten har fått fire-fem bladpar, kan du klippe av til det er tre bladpar. Da skyter det ut med sideskudd. Når blomstene kommer, plukker jeg dem. Da vil planten jobbe på for å lage nye frø, noe som resulterer i nye blomster.

Pass på å plukke dem før det dannes belger. Da vil det ikke komme mer erteblomster, sier Maria. 

– Har du remonterende roser i hagen, det vil si roser som blomstrer i hele vekstsesongen, vil også de blomstre på nytt flere ganger dersom du er flink til å klippe bort visne blomster.

Erteblomster hele sommeren

Et must i Marias hage, er erteblomster. Da har hun snittblomster hele sommeren. 

Marias erteblomster starter livet sitt på baderommet. 

– Når den første spiren så vidt stikker opp, settes den rett i kulda og snøen. Erteblomster som blir satt ut når de er bittesmå, tåler faktisk temperaturer helt ned til åtte minusgrader, forteller hun.

– Når erteplanten har fått fire-fem bladpar, kan du klippe av til det er tre bladpar. Da skyter det ut med sideskudd. Når blomstene kommer, plukker jeg dem. Da vil planten jobbe på for å lage nye frø, noe som resulterer i nye blomster.

Pass på å plukke dem før det dannes belger. Da vil det ikke komme mer erteblomster, sier Maria. 

– Har du remonterende roser i hagen, det vil si roser som blomstrer i hele vekstsesongen, vil også de blomstre på nytt flere ganger dersom du er flink til å klippe bort visne blomster.

Prøv hortensia

– Jeg er veldig glad i syrinhortensia, eller hortensia i alle varianter, egentlig. De blomstrer helt ellevilt på sensommeren hvis de får godt med vann gjennom sesongen, forteller Maria.

– Blomstene på syrinhortensia ser ut som enorme syriner, men blomstrer mye lengre. De fleste starter med hvite blomster som ender opp i rosa. Syrinhortensia er ikke vanskelig å få til. Den kan stå i krukker også, tipser hageinfluenseren. Blomstringen skjer fra midten av juli til frosten kommer.

Vil du ha vanlig hortensia, foreslår Maria å velge en sort som heter Endless summer. Den blomstrer på de grenene som vokser ut etter vinteren, noe som gjør denne hortensiaen mye lettere å få til enn andre slag her på Østlandet. Vanlig hortensia blomstrer på grenene fra i fjor, og disse kan ha frosset helt tidligere i løpet av en kald vinter.

Hortensia trenger masse vann og trives i halvskygge. Har du den i helskygge, får du litt mindre blomster.

Motstandsdyktige planter

Hun sår ikke noe før 1. mars. Rene cottagecheesebeger og rømmebeger med hull i bunnen gjør nytten for å få opp spirene.

– Jeg passer på at planten har litt størrelse før jeg setter den ut. Det gjør den mer motstandsdyktig mot skadedyr og sykdom, sier Maria. 

– Planter er mer utsatt for skadedyr når de er svake. Det beste du kan gjøre er å gi dem tilstrekkelig med vann. Tørker de, blir de svakere.

Marias hage ligger i skogkanten, og det kommer titt og ofte brunsnegler på besøk uten at hun lar seg stresse av det. 

– Selv om sneglene spiser en hel del, greier jeg å holde dem i sjakk med saks og hodelykt noen kvelder i uken. Starten av sesongen er viktigst, for jeg vil ikke at brunsneglene skal vokse seg store. Da spiser de mer og legger egg, sier hun.

Hagebokforfatteren har også et godt tips for deg som er frustrert over rådyrbesøk på våren.

– Vær forsiktig med tulipaner. På våren er det en tid hvor rådyr har lite å spise, og da er en hage med fristende tulipaner et fint sted å ta med alle rådyrvennene sine. 

Matnyttige planter i alle bed

Et annet triks mot skadedyr, er å spre fristende vekster. Så i stedet for å lage en egen kjøkkenhage med alt på ett sted, velger Maria å plante matvekster i alle bed og krukker sammen med blomster og busker. Da er det alltid noen salatplanter sneglene ikke oppdager.

– Jeg setter en potetplante her og der. Vi har hatt mange skattejakter med barna for å finne potetene, forteller hun. 

– Urter er spredt rundt om i hagen. Litt koriander der, og litt timian der er bedre enn å ha urtene i en kjedelig krukke hvor de blir klippet ned, sier Maria. 

Hva gjør du når du drar på ferie?

– Jeg vanner ekstra godt før jeg reiser. Planter i store krukker med mye jord, klarer seg ganske lenge. Mindre krukker setter jeg i skyggen eller plasserer ned i et badebasseng. Alt som er plantet i jorden må klare seg selv, sier Maria.

– Og i år får jeg også hjelp av min mor!