Hopp til hovedinnhold

test

test

Bærekraft og miljø
Stor lykke på liten løkke
N
oen ganger skal det ikke mye til for at nabolaget blir et godt sted å vokse opp. For fotballproffen og landslagsspilleren Joshua King var en fotballøkke hjemme på Romsås og gode kompiser det som skulle til.
Estimert lesetid: ca. minutt(er)
30. mai 2024

– Det er selvfølgelig kjempegøy med ivrige unger, et par litt for ivrige, sier Joshua King og ler. 

   Han ser utover fotballbanene der barn løper, dribler, takler, skyter og sentrer. De er med på det årlige arrangementet Joshua King Football Camp. Her er det gratis å delta for barna som kommer fra drabantbyene i Groruddalen, og fotballskolen har flere sponsorer, blant dem Usbl.  

Joshua King
Alder: 32 år 
Fødested: Oslo
Siste klubb: Fenerbahce S.K. i Tyrkia
Tidligere klubber: Blant annet Vålerenga, Manchester United, Hull City, Blackburn Rovers, Bournemouth og Watford
Landslagskarriere: Spilte på ungdomslandslagene U15, U16, U18, U19 og U21. Debuterte på det norske fotballandslaget i 2012. Per mai 2022 hadde han spilt 59 landslagskamper og scoret 20 mål.

 

Joshua King. Foto: Foto: Adrian Lund/s360

Gir tilbake til nærmiljøet

Joshua mener at miljøet han vokste opp i har gjort ham til hva han er i dag og ønsker å gi noe tilbake til barna i nabolagene. 

– Tenk at jeg har startet en fotballskole med mitt navn, jeg som bare kommer fra lille Romsås, sier Joshua.

Han har rukket mye på fotballbanen i løpet av sine 30 år med karriere i store europeiske klubber og på landslaget. Han har fått utvikle fotballferdighetene i lek og moro, og har hele tiden hatt støtte fra familien.

–  Jeg har fått et liv der jeg lever godt av fotball. Og jeg har starta en gratis fotballskole hvor belønningen er glade barn. Jeg koser meg masse! sier fotballstjernen.

Han er født og oppvokst i Norge, med norsk mor og afrikansk far. I oppveksten pleide han å dra på årlige turer til farens fødeland. Joshua så mye fattigdom, men også mye glede.

– Jeg er takknemlig for hva jeg har og har fått til. Tusenvis av andre ønsket å bli proffe fotballspillere, og jeg var én av de få som fikk det til. Da er det fint å gi noe tilbake til dit jeg kommer fra og er oppvokst, mener Joshua King. 

Alltid på løkka

Hans barndomsminner er sterkt knyttet til drabantbyen Romsås som ligger i åsen over gresslettene på Stovner der fotballskolen arrangeres.

– Jeg hadde en fantastisk oppvekst med gode kompiser som jeg hang sammen med hele tiden. Vi var en guttegjeng med venner jeg fortsatt har i dag. Selvfølgelig drev vi med litt tull som alle barn jo gjør, men det var alltid fotball som vi alle var interessert og gode i. Det var fotball 24/7, forteller Joshua King.

Han startet å spille på grusbane.  

– Vi var ikke så heldige å ha en fin kunstgressbane. Men vi fikk det etter hvert, og jeg husker at alle hang på kunstgressmatta fra morgen til kveld, i helgene og etter skolen når det var fint vær, minnes han.

Legg til rette for aktivitet

Når han er på hjemlige trakter, merker han seg at det er færre fotballspillende unger å se.

– Fotballen på løkka har blitt mer og mer borte sammenlignet med da jeg var barn, sier Joshua King. 

– Det er ikke sunt for barn å bare sitte hjemme. Det gjorde IKKE jeg da jeg var liten. Jeg var hjemme da jeg sov og måtte gjøre lekser. Det var det! Vi hadde ikke iPad, eller Nintendo DS. Det var fotball hele tiden, sier Joshua.

Og hvis du lurer på om han er helt konge når det kommer til fotballgaming, så er svaret nei.

– Da jeg var yngre tenkte jeg at hvorfor skal jeg sitte og spille FIFA når jeg kan være på fotballbanen og bli en bedre fotballspiller?

Aktivitet for barn er så viktig, og det ser jeg enda mer tydelig nå som jeg har fått mine egne barn. Dere foreldre og voksne i borettslag og nabolag bør gjøre det lett for barna å være i aktivitet. Da kan de finne en aktivitet de liker ved siden av skolen. Og kanskje hobbyen blir den drømmen de går etter, sier Joshua King.

Bygger opp under livskvaliteten

En fin takterrasse der naboer treffes, spennende lekeområder eller en liten fotballøkke på Romsås hvor man kan spille fotball med venner, er elementer som kan være viktige for et godt bomiljø. 

– Et godt bomiljø er et miljø som bygger opp under det som gir mennesker livskvalitet, forteller førsteamanuensis Åshild Lappegard Hauge ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun viser til de fem forskningsbaserte rådene for god livskvalitet og mental helse fra Folkehelseinstituttet: 

  1. Knytte bånd
  2. Være fysisk aktiv
  3. Fortsette å lære
  4. Være oppmerksomt til stede
  5. Å gi til andre. 

 – Gode bomiljø legger til rette for alt dette, sier Hauge. Hun forteller at det fysiske miljøet påvirker oss på ulike måter: Praktisk, estetisk og symbolsk.

– Nabolaget påvirker livskvalitet og mental helse praktisk sett for eksempel gjennom hvordan utformingen legger til rette for sosiale møteplasser og fysisk aktivitet, sier Hauge.

– Estetisk sett er særlig natur, hager og parkområder viktige for mental helse. Naturen har en restituerende effekt, og det å ha noe vakkert rundt seg gir glede.

Den symbolske påvirkningen handler om hvilke assosiasjoner omgivelsene gir oss: Får omgivelsene oss til å føle oss verdsatt?

I sitt rette element. Foto: Adrian Lund/s360

Slik påvirker bomiljøet barn og unge

At det lokale bomiljøet er særlig viktig for barn, er lett å tenke seg, men det er også slått fast gjennom undersøkelser og forskning.

– Små barn kan ikke velge å oppholde seg andre steder slik voksne kan, sier forskeren.

Hvordan barn og unge påvirkes av nabolaget sitt er avhengig av alder, kjønn, økonomi og etnisitet. 

– Gutter påvirkes av bomiljøet sitt mer enn jenter gjør, fordi de tradisjonelt har vært mer ute i nabolaget enn jenter. Vi vet også at trangboddhet og lav bokvalitet kan påvirke barns skoleprestasjoner og familieforhold negativt. 

Natur og friområder i nærheten har noe å si for om barna har muligheter for å leke trygt ute. Jo nærmere disse friområdene er hjemme, jo tryggere vil de voksne være på å la barna være ute, sier Åshild Lappegard Hauge. 

– Videre er det av stor betydning for barna i et bomiljø at naboene kjenner hverandre og bryr seg om hverandre. Det kan man tilrettelegge for gjennom måten bygninger og uteområder plasseres og utformes slik at naboene blir kjent med hverandre. Kultur og sosial kapital i et nabolag påvirker mental helse, for eksempel gjennom felleskapets framtidshåp og mestringstro. Forskning viser også at det å være stolt over nabolaget sitt, kan være med og bidra til bedre mental helse, forteller hun.

Godt vedlikehold for tryggere nabolag

Uansett: Det hjelper ikke med flotte uteområder, lekeplasser og alskens tilrettelegging for aktiviteter hvis menneskene som bor i nabolaget ikke tar vare på det. Godt vedlikehold er særlig viktig for at et nabolag skal oppleves trygt og godt. Det underbygges også av forskning.

– Forsøpling og hærverk leses som tegn på at her er det ingen som passer på, så det er ikke så farlig hva man gjør. Derfor er vedlikehold av bygningene viktige for utviklingen av et godt bomiljø, sier Åshild Lappegard Hauge. 

Hun forteller om et kjent forskningsprosjekt som undersøkte dette: «The broken windows theory». Gjennom flere ulike eksperiment fant forskerne ut at det skjer mindre kriminalitet og forsøpling når et område fremstår som godt vedlikeholdt.

Åshild Lappegard Hauge. Foto: Privat.

Rom for å møtes

Et bomiljø omfatter både utendørs- og innendørsarealet i borettslaget eller sameiet ditt.

   – Fellesområder som hobbyrom, storstue eller verksted, kan være en fantastisk måte å bidra til et godt bomiljø på. Denne typen arealer tilrettelegger for sosiale møteplasser, og vi vet at fellesskap er viktig for livskvalitet og mental helse. Fellesområder kan dermed være med på å forebygge ensomhet, sier Hauge. 

   – I tillegg kan tilgang til hobbyrom og verksteder gi muligheter for å dyrke interesser eller lære nye ting, noe som også fremheves som viktig for livskvalitet. Fellesområder legger også til rette for deling av ting og arealer, og det er sentralt for et lavere forbruk og en miljøvennlig livsstil, understreker hun. 

   – Vi jobber vi med å etablere en metodikk vi kan benytte for å hjelpe beboerne med bedre bruk av fellesarealene, forteller Katia Jensen som er senior prosjektleder i avdeling Kommersiell utvikling og bærekraftsansvarlig i Usbl. Det er ikke alltid så mye som må til.

Hun trekker fram Ulverud borettslag. Her hadde de kun en nedslitt lekeplass. Beboerne ønsket seg en møteplass, og høyt oppe på ønskelista var en pergola. Usbl hjalp dem, og beboerne fortsetter prosessen med å lande den endelige løsningen og gjennomføringen i sitt nabolag.

Jobber med spennende fagmiljø

– I utformingen av boligprosjekter prøver vi å finne plass og penger dedikert til fellesarealer, sier Katia Jensen. Ett eksempel er Tunkvartalet på Lørenskog hvor Tunpaviljongen ble oppført på felles uteområdet mellom blokkene. Dette er en sosial møteplass for beboerne i etter hvert 400 leiligheter.

 – Tunpaviljongen er et lokale for fellesskapet, og beboerne kan bruke det til møter, ulike arrangementer og selskap.

Nettopp medvirkning og å få med beboerne, er noe vi vil jobbe mer med. Jo tidligere beboerne er med i prosessen, desto bedre, sier hun. Usbl er i kontakt med ledende og prisbelønte aktører som er gode på samskaping og beboermedvirkning for å skape gode bomiljøer.

Inspirasjon og tips