Hageterapi kan være et vakkert tre, en frodig hage, urter og blomster i verandakassen eller en frodig balkong. Grønne vekster og blomster gir velvære, men også helsegevinster som du kanskje ikke tenker over engang.

Sansehager som hageterapi

Bruk av såkalte sansehager som hageterapi for blant annet eldre med demens. Du finner sansehagene ved mange sykehus og institusjoner som sykehjem. Hagene brukes for å dempe stress, for økt aktivitet, stimulering av sanser og resthelse. Undersøkelser blant ansatte og ledere viser svært positive effekter hos eldre, og især for demente. 

Også noen borettslag har laget en sansehage for sine beboere, slik som borettslaget Bratomvegen på Traneby i Lier kommune. Ved hjelp av stor innsats fra styret, pårørende og ansatte, samt midler fra blant annet Bomiljøfondet i Usbl, har Livsgnisten hage blitt opparbeidet. Det har gjort mye bra for livskvaliteten til de demente beboerne i borettslaget.

Men hageterapi er ikke bare for mennesker med diagnoser.

Hager motvirker stress

 – Hageterapi er en terapi for hvem som helst, både for folk med og uten diagnoser, forteller Malin Brattström fra Den grønne spiren.

– Vi har alle våre problemer. Bare det å være ute i naturen hjelper oss med å dra oppmerksomheten vekk fra stress eller psykiske problemer, sier hun.

Malin Brattström kommer fra Sverige, men har vært bosatt i Norge i mange år. Hun har bakgrunn fra psykiatrien og har blant annet universitetsutdannelse innen hageterapi og permakultur. I 2007 var hun med på å etablere Den grønne spiren, som har som mål å gi folk et pusterom i hverdagen.

Finner ro i parsellhagen

Målet med hageterapien i Den grønne spiren, er et fellesskap der både stress og eventuelle diagnoser kan legges igjen ved hageporten. 

– I hagen kan alle gjøre en verdifull innsats, også medlemmer som kanskje strever med rus eller stress, ensomhet eller psykiske utfordringer ellers i livet, forteller Malin.

Gjennom å være ute i det grønne og drive hagestell, luking og vanning i parsellhagen på Geitmyra skolehage, får medlemmene oppmerksomheten bort fra det de strir med. Og noen ønsker rett og slett bare en pustepause fra hverdagslivet.

– Det sosiale er også viktig, og felles dugnader er en møteplass for alle i Den grønne Spiren, sier hun.

Grønt der du bor

– Hagearbeidet gir en følelse av mestring og gir oss næring. Ved å rote i jorden, få ting til å spire og gro, og synet alt det grønne gir oss en god følelse og ro, sier Malin.

Men hun er opptatt av at den grønne terapien ikke bare knyttes til hage og hagearbeid.

– Det er ikke bare dyrking og vanning av grønne vekster som hjelper. Er du stresset, hjelper det mye å gå ut i skogen, i en park eller et grønt fellesareal der du bor. Går rundt, se og nyt trærne og det grønne, sier Malin.

Hun tror at korona-tiden har vist oss hvor viktig det er for oss å ha natur, planter og vekster der vi bor, og at boligbygging og byutvikling bør ha rom for det grønne.

– Ved store utbyggingsprosjekt er det viktig å ha gode møteplasser for mennesker. Det er vel og bra med uterom på takene, men det må også legges til rette for naturlige møteplasser med bakkekontakt, mener Malin.

Hageterapi – en gammel metode

Hageterapi har lang tradisjon helt tilbake til klostrene, men har ofte blitt knyttet til behandling av traumer. Etter første verdenskrig kom mange hjemvendte britiske soldater hjem med granatsjokk, eller posttraumatisk stressymptom som vi kaller det i dag. En del fikk utdelt en hageparsell hvor hagearbeidet var en del av terapien.

I Sverige har hageterapi blitt brukt ved rehabilitering av folk som har vært hardt rammet av utbrenthet. Hagearbeidet ga gode resultater på kort tid. Man tror nøkkelen er at hagearbeidet hjelper folk med å finne balanse mellom aktivitet og hvile, noe stressede mennesker har problemer med å gjøre.